Sinnesro og litt til

Hvordan i alle dager kan det bli så her? og hvorfor blir det som det blir iblant? eller kanskje ofte?
Jeg har lært meg etterhvert att ting blir som de blir for att de er ment till å bli så. Jeg har egentlig sluttet helt å bekymre meg over ting som skjer rundt meg. Det som skjer står så å si utenfor min makt og jeg ønsker heler ikke å påvirke dette om du forstår meg rett. Jeg beskrives som nonchalant av enkelte og det kan vel stemmer det sett utifra dems ståpunkt? Her i Europa eller i de fleste I-land, bruker vi jo ett helt liv av å planlegge og få kontroll over skjebnesgang. Jeg har også vart med om den trend, men klarte å legge den fra meg for noen år siden. Jeg eier ingen komfort zone, og trives med livet så som det byr på seg.

Jeg sitter på nattevakt- en rolig vakt endelig. Jeg har lest inngående om pasienter, og er for en sjelden gang “godt” kjent med de små engler jeg passer på i natt. Helst vill jeg ringer en superb kvinne, og prate med henne om dette som skjer i mitt liv idag, for da hun sa dette till meg for noen år siden, ristet jeg bare på hodet og erklarte henne for blind. Denne gangen kunne ikke jeg tenke meg i den svarteste skog, att jeg var en individualist – jeg??? liksom jeg??? som lever for tosamhet og setter familjen høyt?
Gillian sa til meg att jeg ville lykkes med alt jeg foreta meg, den dagen jeg forstår att ingen mann kan egentlig håndtere meg. Så jeg må bygge mitt liv selv, og så får en mann som er sterk nok kommer i mitt liv. Jeg har kjempet imot denne innsikt til nå, da siste “forhold” tok åter slutt; HELDIGVIS. Så ser jeg nå på det, og vet att dette er utgangspunktet: det er jeg selv som er arkitekten i mitt liv, og ingen gode samaritan, som går og skrytter på seg å har stillt opp for meg 🙂 Mennesker som går rundt og skrytter om att de har stillt opp for deg, må du passe deg for. De “stiller opp” for deg for å tilfredstille sitt eget ego, og bevare deg, om du ikke server denne egoen i still med dems “offer”, da er det liv om å gjøre att det skal gå bra. De har misforstått uttrykket som sier att ” Ei hånd som gir går aldri tom”. De forsøker å fylle det hånden med ditt liv/ sjel eller kanskje noe mer? helt skummelt og ganske utspekulert.

Couldn’t said it better…

Så om jeg kunne har ringt til deg idag Gillian, så hadde jeg ville takket deg for att du gav meg bevissheten i gave. Nå stunden kom for noen måneder siden, kunne jeg se klart i det som pågikk, og tok sjansen: du skall ha en stor takk for att du sa det såpass mange ganger att jeg lærte meg att så var det, men den rette stund hadde nok ikke kommet?

Nå spinner jeg videre på siste blogg innlegg og skall ytterligere besvare en ofte stillt spørsmål: “hva skjedde? dere såg så lykkelig ut…”

Haaa hmmm hva vill dere høre? jooo JEG var lykkelig. Du vet den der følelsen, der hver gang du tenker 10 år fremover i tid, så ser du din partner med på bildet. Det var der jeg befant meg, men jeg hadde en helt annet kart en ham, så selv om vi satt i sammen bil, så kjørte vi ulike veier, og till ulike mål også tydeligvis. Han var en herlig dreamer, og ikke materialist i det hele tatt. Jeg er en pragmatiker og som alle mennesker født i oksen tegn, er jeg en super materialist- mea culpa. Så jeg planlegger stødig og det kan virker som att det tar lang tid men det er den typisk okse, vi vill ha det sikkert og trygg. Å si till en Oksefødt att ” vi kan bare reiser ned till Afrika og begynner ett liv der, så ser vi hvordan det går… ” da lyser det rødt hør ni 😀 Det er helt uaktuelt på alle sett og vis. Sen det å tro att Afrika er ett stort lekeland, der du kan bare cruise ned og lykkes er nok litt à la “French-Moland”. Afrika, når du er der som turist, er et fantastisk kontinent, der alt kan se herlig og idyllisk ut. Derimot, om du skal bo der, og ernære deg med jobb der, da minsann snakker vi helt annat, enn idyll alltså. Ja, jeg kan ta feil, for alldel. Jeg har jo litt forskjellige utdannelse: helse, friskhet og kan fort skaffer jobb, men det var ikke bra nok kjente jeg. Da jeg proklamert att jeg hade tenkt å ta en master så vi kunne ha en extra sikkerhet med oss når vi legge ut på eventyr, så kjente jeg att dette ville bli en utfordring.
Han hadde i det ett og ett halvt år vi var ett par, gjort slutt tre ganger før, og det var jeg som hver eneste gang gikk på knær, bad tills jeg gråtet blod, booket rådgivning … etc så vi kunne gå videre en liten stund till. Så var det også denne søndagen natt, der det ut av ingenting blev slutt ?igjen?-fast han hadde lovet å ikke gjøre det om igjen-. Da følte jeg med engang, att jeg nå ikke komme till å kjempe igjen. Det samme blev sagt for fjerde gang: ” Vet du hva da kan du slippe meg, jeg kommer med nøkkeln din imorgen…” Jeg var på jobb og beholdte sinnesro, jobbet meg gjenom natten med verdens største og mest stikkende smerte i hjertet. Jeg satt hjemme dagen etter og bare gikk og ventet att dørren skulle åpne seg, og jeg ville få mitt livs verste moment, men ingen kom. Og etter nesten en uke hadde fortsatt ingen kommet, og ettersom jeg hadde bestemt meg for å ikke be igjen, så var det funktstille. Hvordan skal en tolke dette?
Endelig fikk jeg fri jeg også, og da gjorde jeg det mest avgjørende i denne prosessen, mest for å avslutte denne evig venting og uvisshet- han sa jo videre ingenting og hørte ikke av seg- da dro jeg till hans leilighet og hentet ut det lille jeg satt pris på som var der, og gikk hjem. Ventet og hørte ingenting, da tok jeg kontakt og det blev som det blev: onde ord, der mye irrelevant blev tema og så kom min nøkkel, og han fikk sin, og snipp snapp snute så var eventyret ute.

Så som noen behandler deg, ja så tro de att du med vill behandle dem: leksen for meg er att, jeg er den jeg er, og når noen ikke klare å håndtere meg som den jeg er, og tror att jeg er en annen, da kan ikke jeg gjøre noe annet enn å kontrollere min attityd.

Så idag, en par måneder etter dette, har jeg det så bra som jeg kanskje aldri har hatt det? Jeg var redd att dette ville knuse mitt liv helt, da jeg virkelig elsket denne mannen og var meg sikkert på att, vi ville klare det meste sammen om ikke alt. Ja jeg tok med ham hjemme i min elskede Kamerun -noe jeg virkelig reserverte den RETTE, men dette var langt ifra den rette, og jeg håper att jeg kan åter igjen ta med meg noen hjemme, uten å kjenne att muligheten, ja opplevelsen er oppbrukt, det håper jeg virkelig ufff angrer litt faktisk, men men, jeg får vel prøve å glemme det bare 🙂

Jeg har funnet sinnesro, og planlegger min fremtid med masse glede. Jeg kjenner meg som en 21 åring: jeg lever ett bekymringsløs liv. Jeg jobber mer en før- jeg er en arbeidsnarkokvinne og spesielt i livets paradigmer, har jeg før i tiden, brukt/ misbrukt jobbet 😀 bra det ikke er noe annet alltså 😀
Jeg jobber så å si hver dag og det føles herlig å bare gå i min egen lille boble. Når jeg jobber mye, så sover jeg bra og klarer ikke å tenke på noe annet faktisk, så er det jo betalt i form av super mange overtidstimer ( the materialistic taurus at her best) 😀
Jeg pleier de få vennskap jeg har og avslutter sukksessivt de som har bare har vart till besvær- finnes dessverre mange du kaller venner som aldrig behandler deg som en venn 🙂 just letting go on these. Jeg bli bare mer o mer sta, og inngår mindre kompromisser, har utviklet selektiv minne og husker bare det jeg vill.
Den 24 August setter jeg meg på skolebenker, og starter på just den skjebnesvanger master. Det er kanskje siste gang jeg setter meg på skolebenker, men mest sannsylig ikke 😀 En Ph. D hadde jo vart en herlig smykke å gå rundt med? Tror min far snu seg i graven, når han leser dette- jeg har ikke vart den letteste å motivere når det gjelder skulegang, ære till mine foreldre att de ikke gav opp alltså.
Vill etter skole ta ett sabbat år, pakker det jeg får inn i en ryggsekk, og gir meg ut på eventyr med start Bali. Det sies att en skall holder sine planer hemmelig, jeg prater om mine for de gjør meg glad, og er en del av meg. Jeg håper også att det inspirerer andre om de trenger det? Det er så jeg er: som en åpen bok egentlig. Som allt annat som virker ukomplisert, så prøver vi å få det till å være komplisert; det bjuder jeg på. What u see is what it is: om ikke jeg passer i din A4 verden, så aksepter det åtminstone, og lag ikke mer kvalme rundt det enn det, det er 😀
As time passes by, I realise, that I am the only one that can handle and make my life worth living, og det er her sinnesro innfinner seg, og jeg mår hur bra som helst, ja mycket bättre enn da jag var i en relasjon.

Jeg er takknemlig for att den store kollaps, jeg hadde foresagt, om denne relation skulle ta slutt, uteblev. I stedet kom fred og ro og, ja till og med en bedre helse.
Så takk Gillian for du har forberedt meg på denne stund, og gjort att jeg kunne kjenne igjen momenten så jeg tok sjansen till å sitte i realisatør stolen i mitt eget liv- ingen nytt egentlig. Alle vet, att det er det, som er best. Likevel godt å ikke gå glipp av muligheten, absolutt.

easiest way of doing it